Om Kritikerprisen

Prisen er en hyllest til den beste forestillingen som fant sted på en bergensscene i det foregående året. BTs ekspertjury nominerer 3 kandidater. Prisen ble delt ut for første gang på Pernilleprisen i januar 2020. (For scenekunståret 2019.)

Vinnere:
2021:Deles ut på Pernilleprisen 16. januar 2022
2020: In first person (Initiert av Daniel Mariblanca i samarbeid med filmskaperen Ursula Kaufman.)
2019: Raskolnikov (Det Vestnorske Teateret)


2021 nominerte forestillinger:

DØGNFLUER
Døgnfluer var ikke én forestilling, men hele fire forestillinger. Men de sprang ut av samme idé, og den ble gjennomført så godt at de til sammen utgjorde en uforglemmelig helaften på Cornerteateret den 16. oktober. Så hva skjedde den 16. oktober? Jo da inviterte Cornerstone og Døgnfluer skuespillere, regissører, dramatikere og andre kunstnere til å lage fire miniforestillinger på et døgn. Først skrev de tre dramatikerne Cecilie Løveid, Linda Gathu og Tron-Petter Aunaas hver sin tekst. På ett døgn. Deretter leverte de tekstene fra seg, slik at de ble satt i scene av en mengde scenekunstnere som på ulikt vis hører til Bergen. Hvor lang tid brukte disse på å sette de nyskrevne tekstene i scene? Ett døgn.

 Som kritiker er det viktig å kunne sette pris på viljen til å eksperimentere. Til å bevisst jobbe med knappe marginer og få ressurser. Det er også stor kunst. Døgnfluer laget en helaften der publikum ble dratt med i ulike teksttolkninger og ulike måter å agere i et rom på. Det var tenkt raskt og godt – og for å få til det kreves det kunnskap og erfaring, men også vilje til å ta sjanser.Det er ikke like ofte vi i disse dager møter en slik vilje til å ta sjanser og utsette seg for risiko. Dette kunne jo ha gått galt. Det gjorde det altså ikke.

ENGLER I AMERIKA
Et av årets høydepunkt på teaterscenen var massive og dramatiske Engler i Amerika på Den Nationale Scene. Morten Borgersens regi er stram, og den fire timer lange forestillingen er ikke et eneste sekund for lang. Stykket er skrevet av Tony Kushner i 1991 og tar utgangspunkt i da Aids-epidemien kom til USA. Tematiseringen av frykt, usikkerhet, fordommer og forhåpninger behandles på en hjerteskjærende og grunnleggende menneskelig måte. Forestillingen er gjennomgående preget av gode skuespillerprestasjoner, men likevel må hovedrolleinnehaver Sverre Breivik i rollen som Prior trekkes frem. Han fremviser en sjelden sårbarhet og en voldsom utstråling.   

But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To)
Midt inne i nok et utmattende og usikkert år, var forestillingen But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To) av Carte Blanche full av lysende og uforglemmelige øyeblikk som minner oss på hvordan scenekunsten stadig er et fristed der ting som strekker seg mye lenger enn fantasien vår, likevel kan bli mulige og virkelige. Frédérick Gravels koreografi leker seg uhøytidelig med konvensjoner og bevegelsesrepertoar fra moderne dans, samtidig som alvoret aldri er langt unna. Enten utøverne begir seg prøvende ut i forsiktige bevegelser, fyller hele rommet med dynamiske og store dansesekvenser eller sitter foran oss i en sofa og flere stoler mens de én etter én presenterer hvem de er og hvorfor de er her, er det hele tiden med en intens innlevelse og et menneskelig nærvær som gir rom for sårbarhet og spontanitet man sjeldent ser på scenen. Forestillingen inviterer til en refleksjon over hva det betyr å være en del av et fellesskap og overlater til publikum å finne svarene, og dette gjør den på en egenartet og overraskende måte.


Jury 2021:

  • Grethe Melby, anmelder i BT
  • Charlotte Myrbråten, anmelder i BT
  • Judith Dybendal, anmelder i Klassekampen, Scenekunst.no og Nors Shakespeare og Teatertidsskrift

2020 nominerte forestillinger:


Jury 2020:

  • Grethe Melby, anmelder i BT
  • Charlotte Myrbråten, anmelder i BT
  • Judith Dybendal, anmelder i Klassekampen, Scenekunst.no og Nors Shakespeare og Teatertidsskrift

2019 nominerte forestillinger:

«Raskolnikov»
En samproduksjon mellom Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret. Dramatisering: Tormod Skagestad, Regi: Kjersti Horn. Forestillingen er basert på romanen «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. I Raskolnikov blir skuespillerne fotfulgt av et lite kamerateam, der live-opptakene vises direkte på storskjerm foran publikum i teatersalen. Skuespillerne selv er bare på scenen i noen få minutter. Juryen trekker særlig frem innsatsen til Preben Hodneland og de øvrige skuespillerne i sin nominasjonstekst.

«Know Hows» ved Carte Blanche.
Av: Kristin Ryg Helgebostad & Ingeleiv Berstad.
I danseforestillingen «Know Hows» møter publikum en rekke personer med unike egenskaper, fysiske attributter og fargerike, superheltinspirerte kostymer. En etter en kommer danserne på scenen, med skavanker som svulmende muskler, ubrukelige fingre, og gigantiske lepper som gjør det vanskelig å snakke. Alt vi vet om menneskekroppen ble satt på prøve, mener juryen. 

«Hvem er redd for Virginia Woolf» ved Den Nationale Scene.
Regi og oversettelse: Svein Sturla Hungnes. Forestillingen er skrevet av den amerikanske forfatteren Edward Albee. Juryen beskriver stykket som et «Old school-teater» uten effekter og triks, der ren skuespillerkunst står i sentrum. De skryter også av skuespillerne Ragnhild Gudbrandsen, Pål Rønning, Per Frisch og Reny Gaassand Folgerøs.

Jury 2019:

  • Charlotte Myrbråten, anmelder i BT
  • Grethe Melby, anmelder i BT
  • Keld Hyldig, førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen